Hvis du virkelig vil vite det.... Nei, jeg har det ikke bra.
Trodde virkelig jeg var den du ville ha.

Sliter med å spise, sliter med å sove, sliter med å finne min vei... Sliter med å leve uten DEG.

Du var mitt fyrtårn i mørket, alt trakk meg mot deg.
Som et insekt mot lyset, ble jeg hypnotisert av deg.

Hvordan kan jeg bare gå min vei?

De sier at tiden leger alle sår.
Men jeg vet ikke om jeg holder ut fram til neste vår.

Har ingen retning, ingen mål uten deg.
Hvordan kan du bare gå din vei?

Hvordan kunne jeg la meg bli så glad i deg
Når du uansett kom til å gå din vei?

Hvordan kunne jeg falle så hardt
Jeg drømte om deg i natt.

I mine drømmer kommer du bort til meg.
Sier kjære jeg savner deg.

Klarer ikke tenke, klarer ikke puste, klarer ikke leve uten deg.

Du kommer bort og du kysser meg.

Det tar meg 5 sekunder å våkne opp,
5 til for å innse at ting ikke er så topp.

Ser meg rundt, men du er ikke her.
Tenker FAEN, hvordan kunne det ende sånn her?

Kan noen værsåsnill å gi meg et gevær.
Sliter hardt med å klare det her.

Trenger å stikke, trenger å dra langt vekk.

Klarer ikke vente, klarer ikke tenke, klarer ikke være mer.
Hvordan kan jeg leve uten min kjære mer?

Jeg feller en tåre hver gang jeg tenker på deg.
Gråter på trikken når jeg plukker vekk dine blonde hårstrå.

Du var helt rå.

Hvor skal jeg nå?

Klarer såvidt å gå.

Jeg savner deg så!

Du er helt rå.


Skjønner ikke hvorfor du misleda meg så.
Slukte meg hel for å spytte meg ut rå.

Klarer ikke fatte at jeg er uten deg nå.

Du plukka meg opp fra gjørma og gjorde meg hel.
Nå er jeg lenger ned enn noen gang før.

Takler ikke tenke, tenker takler ikke dette nå.

Lurer fælt på hvordan dette skal gå...

Ikke gå! Ikke gå! Ikke gå fra meg nå!

Ikke spis! Ikke spis! Ikke spis meg rå!

Ikke nå!

Ikke nå!

Ikke gå fra meg nå!


For jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg.

Klarer ikke leve uten deg.

For jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg.


Følte meg som Supermann når jeg var med deg.
Du gav meg luft under vingene, du løfta meg.


Jeg var svak, men fant styrke i deg
Nå er det slutt, du dumpa meg.


Nå føler jeg meg føkked
jeg føler meg redd

føler meg fortapt
føler meg svett.

Ingen sa det ville være lett.
Men det føltes så jævlig rett.

Aner ikke hvor det gikk galt.
Aldri følt meg så lite smart.

Jeg gav deg alt, men du dumpa meg.
Du dumpa meg.
du dumpa meg..
du dumpa meg...

Husker vi satt ute en kald oktobernatt.
Prata om alt som var vondt, alt som var hardt.

Hadde egentlig gitt opp håpet om deg.
Men der var jeg igjen. Fanget av deg.

Vi prata gjennom natta til morgenen kom.
Det var da du strakk ut din hånd.

Vi kysset og det føltes så rett.
Ingenting var feil, og alt var så lett.

Du gav opp alt for meg
fram til jeg dro hjem igjen.

Det var hardt å bo så langt vekk.

Men jeg holdt ut ved å røyke meg vekk.

Aldri våknet i angstanfall av et mareritt før.
I drømmen dro du fra meg og jeg føler jeg dør.

Hver gang jeg traff deg så lyste jeg opp.
Gikk fra en gnist til en flammende sol.

Du gav meg tro på lykke og godhet.
Du varmet så godt.

Kan fortsatt ikke tro at du gjorde det slutt så rått.

Jeg bestilte en tur for oss til Paris.

Nå sitter jeg her, kald som is.

Kjære Hanne, PLEASE!!!!!

Takler ikke tenke, tenker jeg ikke takler.
Takler ikke å gi slipp
Føles som en evigvarende bad-trip.
Dette går ikke, dette er helt flipp!


Vurderer sterkt en Britney-klipp.....

Har også følt noe lignende føles virklig som en bad tripp,er jo forsovidt det og.