det kommer krypende som en uro i magen.
klumpen sitter fast i halsen.
Nesa tetter seg til så det blir vanskligere å puste.
lytter etter lyder.
søvnen uteblir - igjen.
Det syns dagen etter, og dagen etter der igjen.
Så lærer jeg å skjule det.
Jeg skjuler det i mange år.
Passer på at mine barn ikke ligger våkene om natten,
å kjenner frykten. Hører etter lydene.
jeg kjenner det kommer som en uro i magen.
klumpen setter seg fast i halsen.
Nesa tetter seg så det blir vanskligere å puste.
Jeg vet at lydene ikke lenger er der.
Jeg slipper løs det som renner over av alt jeg har
klart å skjule.
Skjult i mange år og kanskje for mange år.
Kanskje for alltid?
men det renner over litt...
litt renner over, fordi det er fullt kanskje?
Jeg passer på så barna mine ikke våkner å hører
lyden av at jeg gråter - igjen.
Som jeg gråt den gang.
Jeg kjenner igjen noe av frykten, men nå hører jeg ikke
lenger lydene
Forum
